over hit
Blank løgn om gassreserver i norske media
“Aftenposten har gått fem på den amerikanske oljeindustriens forsøk på å hausse opp en påstått skiftergassboom i USA, som angivelig holder på å endre “fundamentalt” hele det globale energibildet, intet mindre.”
Vi gratulerer den aldri hvilende oljekrisa.no med medhold i pressens faglige utvalg!
I dag 23.2.2011 er oljeprisen på 105.74 $ fatet
Kapitalister og kommunister, foren eder!
Som en oppfølging til gårsdagens innlegg gjengis her en artikkel med Øystein Stray Spetalen i Klassekampen 22.2.2011:
“Den største eksportkjelda til USA er søppelinvesteringar. Dei overlever på å selje verdilause finanspapir til utlandet, til vanvittige prisar. Vi er med på sirkuset – oljefondet trur på den amerikanske propagandamaskinen og plasserer oljeformuen i denne «junken», seier Spetalen.
… finansmarknaden er på veg mot kollaps, og [...] vi må sjå etter nye stader å putte pensjonspengane våre – til dømes i utdanning og strategisk viktig teknologi.
… Det er heilt utruleg at Ap er med på dette…
Spetalen meiner oljefondet følgjer heilt feil strategi når det investerer i utalandske aksjar og obligasjonar. Han argumenterer matematisk: Oljefondet veks raskt når oljeprisen er høg, … Dimed endar oljefondet alltid opp med å kjøpe verdipapir når dei ligg høgast i pris. Og den dagen det går verkeleg dårleg og vi faktisk treng pengane til å trygge velferdsstaten og berge industrien, kjem oljepengane til å vere borte, for då har aksjekursane rast.
… For at privat sektor skal skape verdiar, treng vi gode, statlege jarnbaner og vegar. Der står det meste stilt i dag. Sjølv Østfoldbanen, eit av dei einaste dobbeltsporprosjekta som er i gong, vil ikkje stå ferdig før i 2022.”
Realøkonomi / reell økonomi
“Ironien er at mens Norge investerer sine penger i USA og Europa, plasserer disse landene sine midler i Asia, hvor økonomien vokser på grunn av faktisk verdiskaping, i stedet for en oppblåst bolig- og finanssektor, sier han.
…” Bygg infrastruktur, forbedre universitetene deres, bli verdensledende på teknologi og erverv dere spisskompetanse. Det vil gi dere konkurransefortrinn i fremtiden. Men i stedet for at myndighetene investerer i Elkem, lar dere Kina kjøpe deres kompetanse”
Les mer om den amerikanske økonomiprofessoren Michael Hudson i Aftenposten
Eller en fyldigere dekning i Klassekampen 20.2.2011: “Skulle de plassert oljeformuen i utlandet, burde de tenkte som kinesarane: Invester direkte i strategisk teknologi og ressursar, som de treng når olja tek slutt.”
peak oil mellom linjene
Har peok oil blitt mainstream eller ikke? Vår hypotese her i utlegda er at peak oil er tema rundt lunsjbordene, men ennå ikke noe det kan skrives åpent om i de vanlige avisene.
Eksempel 1.
Et foredrag ved universitetet i Tromsø i fjord “Fremtidens energikilder etter oljetoppen”. Det er tydelig at i oljebransjen er peak oil sett på som en realitet, men at holdningen for øvrig er “dont worry be happy”.
Eksempel 2.
Dagens Næringsliv, 29.1. Debttinnlegg s 34 av Helge Lurås, NUPI: Oljekrisens alvor: “En global oljekrise krever forberedelser og tverrsektoriell planlegging. Lite tyder på at det er i gjære”
[Oppdatering 30.1.11 : "«Spørsmålet kan reises om Norge, både på grunn av sin status som produsent og eksportør av olje, og på grunn av de betydelige sikkerhetspolitiske konsekvensene av et mulig nært forestående «peak oil», burde foreta selvstendige vurderinger både av den aktuelle knapphetssituasjonen, når den eventuelt inntreffer og hva den vil kunne påvirkes av,» skriver forskerne. TU
Eksempel 3.
Samme avis, s 43, Jorunn Økland, Hva er feminisme?: "[regner med at feminismen finnes noen hundre år til] Grunnet store trossamfunns motsand mot befolkningsbegrensning og prevensjon, vil nok klimakrisen ta oss alle før den tid.” (Indirekte om peak oil, siden befolkningsveksten (tabu-tema nr 2) langt på vei er drevet av tilgang på billig energi)
Peak oil + aviskronikk = sant
Dvs, ‘Oljetoppen er passert’ skriver den ikke helt ukjente Pål Steigan i en kronikk i avisen Klassekampen fedag 7. februar 2011.
Skal vi anta dette er det skjellsettende øyeblikk da peak oil virkelig slo igjennom i Norge?
Det er bra at temaet nå endelig settes på dagsorden i nyhetsmedia. Steigan gengir alle viktige momenter angående peak oil, som den interesserte leser allerede tør være godt kjent med. Vel og bra! Sluttordet i kronikken er: “Dette vil enten føre til sivilisasjonssammenbrudd og barbari, eller også må kapitalismen erstattes med et system som kan dekke menneskelige behov uten å sette naturens langsiktige bærekraft i fare.” Her vil vi hevde at det siste alternativet er vel som å tro på julenissen, mens det første er litt mer sannsynlig.
Det skal bli interressant å se om Steigan og eventuelle debattanter på Klassekampens leserbrevsider vil komme på at det mest sansynlige utfallet blir: nedtrapping.
Peak oil + finanskrisen = sant
Mange har spekulert på om den pågående finanskrisen i verden har sammenheng med peak oil. Rent intuitivt, siden olje inngår i nærsagt enhver industriell prosess i dag enten som energikilde eller råmateriale direkte eller indirekte, ville peak oil – og dens virkning på oljeprisen – måtte bremse opp økonomien kraftig. Det er jo også opplagt at all verdens økonomiske stimuleringer eller politiske endringer ikke kan få det til å bli mer olje nede i grunnen. Men i tillegg kommer spekulasjonsbølger oppå den underliggende fysiske mekanismen som forkludrer bildet. Verdensøkonomien er jo også nettopp det menneskeskapte system hvor en med åpne øyne tillater kraftige positive (selvforsterkende) prosesser å virke fritt. I de fleste andre sammenhenger forsøker en å dempe ned svingninger fordi de er skadelig for systemet som helhet, feks. en pace-maker for hjertet. Eller tenk på et fly som slingrer inn for landing under turbulent sidevind – om piloten hadde dreid roret med utsvingene.
Men nå ligger altså i følge Tom Therrenius gjengitt i Energy Bulletin svaret i å betrakte volatliteten i oljeprisen.
Volatilitet er et begrep fra finansverdenen som brukes om usikkerhet i kursen for aksjer og andre finansielle instrumenter. Det uttrykker hvor mye prisen på en aksje svinger/varierer over tid sammenliknet med en annen indeks. Jo mer aksjens verdi endres sammenliknet med indeksen (på børsen hvor aksjen er notert), desto høyere er aksjens volatilitet.
Nå viser det seg at volatiliteten i oljeprisen begynte å stikke ut over bakrunnsverdien ca i 2002, for så å øke eksponensielt deretter. Mao. tydelig forut for finanskrisen i 2008. Et lignende mønster har en sett i utviklingen av pris på andre ikke-fornybare ressurser i det de nærmer seg uttømming, feks. hvalbein på 1800-tallet og atlantisk torsk i 1970-årene.
Det er fint at at empirien bekrefter at fysikken som forventet bestemmer økonomien – og ikke omvendt. Men vil denne enkle innsikten tidsnok nå frem til de som har med detå gjøre?
‘Peak coal’ i bladet Nature. IEA bruker P-ordet.
At verden har nesten uendelige mengder av billig kull bestemmer mye av rådende tenkning rundt fremtidens energiforsyning. Dette kan forklare feks. Kinas og USAs motstand mot karbon-kutt.
Nå har imidlertid en artikkel av David Friedly og Richard Heinberg blitt trykket i det prestisjetunge vitenkapelige tidskriftet Nature: The end of cheap coal. Kina og USA og andre store land har store mengder kull og de har ingen planer om å la være å bruke det. Men nå viser altså Friedly og Heinberg at kullprisene vil komme til å stige kraftig – kanskje allerede i dete tiåret.
Dette baserer de på to observasjoner, for det første, at flere uavhengige studier viser at mengden tilgjengelig høykvalitetskull vil avta langt raskere enn de offisielle prognosene fra kullprodusentene. Dernest, at etterspørselen stiger raskt, særlig fra Kina.
Forfatterne etterlyser bedre data for verdens kulltilførsler; i USA ble siste undersøkelsen gjennnomført i 1970 og fullstendig utgåttt på dato. Verdens land må også regne inn høyere kullpriser i planleggingen, og revurdere satsing på kullrensingseknologi. For når kullet blir for dyrt, vil karbonfangst- og lagring i sin tur heller ikke bli en lønnsom måte å redusere karbonutslippene. Prisskjokket vil få virkninger for hele samfunnet, slik at energibegrensninger kommer til å etablere seg uansett om de blir planlagt eller ikke.
For å gjenta: Disse nye funnene er ikke publisert på noe obskurt nettforum, men derimot i det prestisjetunge tidskriftet Nature.
Hører du det, månelandings-Jens?!
Samtidig innrømmer nå IEA (International Energy Agency) at peak oil var i 2006 (dvs konvensjonell olje):
- Ingen scenarier viser at fremtidig vekst i oljetilførselen kan komme opp mot tidligere vekstrater.
- Fra nå av vil all energi bli mye dyrere
Lokale penger: nyttig på nedsiden
Det er mange grunner til at lokale utvekslings- eller pengesystemer er bra å satse på i frmtiden. F.eks. for å unngå at verdier tappes fra lokalsamfunnet eller at det skapes arbeid og virksomhet lokalt. LETS (local exchange and trade systems) er beskrevet og fungerer til en viss grad, i Norge kalt bytteringer http://no.wikipedia.org/wiki/Byttering. Som en videreføring har en lokale penger, hvor eksempelet Chiemgaueren beskriver en suksesshistorie: http://en.wikipedia.org/wiki/Chiemgauer.
Bytteringene har den ulempen at de blir for små og har en tendens til å dø hen etter et par år. Chiemgaueren er en suksess antakelig fordi de som er med slutter opp om prosjektet. Men siden man må veksle inn Euro for å være med, er en jo like langt hva angår tilgjengelighet av sirkulasjonsmidler.
En mellomløsning kan derfor være attraktiv:
For å være med må man skyte inn kroner (eller euro, f.eks.) og får feks. 5 ganger beløpet i lokale enheter (her antar vi et 1:1 utvekslingsforhold). Det blir som et lån med egenandel. En har så demurasje (som i Chemgauerens tilfelle), slik at sirkulasjonen øker. Det en trekker inn går til administrasjon og ellers til å stimulere aktivitet (feks. kursing, arbeidstrening). Deltakerne tilbys en enkel måte å søke om mere midler, etter behov og etter dokumentert aktivitet. De som ikke bruker pengene vil få dem delvis inndradd.
I starten er det nok lurt å ha et veksleforhold 1:1 mot den nasjonale valutaen, men prinsipielt må utstederen bestemme veksleforholdet. Hvis den nasjonale valutaen inflaterer, er jo hensikten å beholde verdien på den lokale. Den lokale vil antakelig være mindre influert av verdien på “luftige” aksjer, feks.
Det som er interessant er at det nærmest bare er å starte en lokal pengeenhet når som helst. Hvem blir den første?
Se mer her
Det komplekses kompleksitet
Oljekatastrofen i Mexicogolfen er et faktum. Feltet ligger på over 1000 meters havdyp, og utvinningen skjer ved hjelp av avansert undervannsteknologi. Dette gjenspeiler at vi har nådd oljetoppen: den lett tilgjengelig oljen er stort set pumpet opp, slik at en må ta for seg de vanskelige og dyre feltene – the high hanging fruit – for å fortsette business as usual. Oljeutvinning til havs er i seg selv en krevende virksomhet; boring på dypt vann enda mer så. Ulykker har forekommet også i den relativt grunne Nordsjøen, og skipsforlis er nå blitt nærmest normalt.
Stilt overfor slike krevende utfordringer – kompleksitet – svarer bransjen eller “systemet” med enda mer kompleksitet (high-tech dypvannsoperasjoner). Problemet er at historien viser flere tydelige eksempler på at med en slik strategi vil systemet skape nye problemer i en høyere takt enn den klarer å løse de gamle. Selv om enkle løsninger finnes (senke energibehovet), betyr det svært sjelden at det er enkelt å velge slike.
Romerrikets fall regnes som kroneksemplet på hvordan business as usual leder en rett i katastrofen: Stadig større problemer med å forsvare grensene ble løst ved å erobre mer, som igjen førte til enda vanskeligere grenser å forsvare, samt økt skattetrykk skapte motstand innenfra.
Det Byzantinske riket overlevde ved at det desentraliserte seg, ved at lokale krigsherrer (føydalsystem) drev sine gods direkte, istedenfor at skatteinkrevingen gikk gjennom et stadig mer oppsvulmende byråkrati. Ja, dette ble jo “løsningen” for resten av Europa også (Middelalderen) – dvs. som resultat av en katastrofe, mens det i øst var en mer bevisst strategi, noe som førte til at østriket bestod helt til 1453 (om enn på hengende håret noen perioder). Feks. valgte keiseren på slutten av 300-tallet å gi etter i stedet for å prøve å stå imot et invasjonsforsøk fra hunnerne og så det også som ønskelig å skape handel mellom dem og Konstantinopel. Dermed bedret forholdet mellom Østromerriket og de gjenværende hunnerne seg, som etter hvert ble tatt inn som leiesoldater i den østromerske hæren.
Føydalsystemet var altså mao. et mindre ressurskrevende system enn det romerske. Både i øst og vest landet en til slutt på en løsning som var tilpasset ressursgrunlaget, om enn på ulike måter. Vi ser det samme i dagens finanskrise som igjen er et symptom på at vi har nådd peak oil. I stedenfor å gå inn for en kontrollert tilpasning til lav-energisamfunnet, pøses det ut den ene “redningspakken” etter den andre, for å opprettholde business as usual: flyindustri, bilindustri, veibygging, boligbygging (”bolig solgt til 1 mill over takst”), … Det er symptomatisk at et lite puff fra en vulkan blir fremstilt som dommedag – i stedet for å benytte anledningen til å sanere bort en flyindustri det om få år likevel ikke vil være mulig å opprettholde.
I Norge får vi “månelanding”, oljeboring i Barentshavet og i gyteområdene for det bærekraftige torskefisket. Regjeringen omfavner til og med oljeutvinning fra tjæresand i Canada, et svineri som ikke bare er nettopp det, men også helt marginalt hva angår energiutbytte – med EROEI ned mot 1. Den tilsynelatende prisverdige satsingen på vindmøller omfatter gigantkonstruksjoner til havs hvor vedlikehold og overføring er svært komplisert og energikrevende. Effektiviseringspotensialet i eksisterende vannkraftanlegg er også mange ganger større enn de mest omfattende vindmølleutbygginger langs kysten. Slik velger den norske regjering å satse på kompleks teknologi med marginalt utbytte – bare for å opprettholde det uopprettholdbare.